Mávssahan

loakkun muoraid
álásin
manne?

vai sii nai
dovdet álásvuođa

beassástalan
boalddan

vai sii nai
dovdet bákčasa

nu movt mun

Happy moments

http://www.youtube.com/watch?v=2u1UYdHaS20&feature=related

It is better to let someone

walk away from you

than all over you

Ale daja mana dearvan

Báze dearvan

Ráhkisvuohta

Liekkusvuohta

Dorvu

 

Báze dearvan

Gáđašvuohta

Gátnjalat

Bávččas

Mun gárgidan

Ovdalgo ollet

Sávvat buori mátki

Farvel

Kjærlighet

Varme

Støtte

Farvel

Sjalusi

Tårer

Vondt

Jeg forsvinner

Før du rekker

Å ønske meg

God tur

Dogg

Du er som en hund uten lenker
i det du bryter deg løs
så  vet du ikke hvor du skal dra

Et bombefelt

Småsnakk
men for meg
er det brøling

ordene blir til konstant ekko
i mitt slitne sinn

tenner som smiler
lepper som ler

ører som dundrer








et bombefelt

Risk

Why give my heart away
when it's much safer to
lock it away

And maybe throw
the key

But then again,
who would want to hurt me?

Alt du kan forandre

Kroppen din er sliten
den makter ikke mer
du føler deg så liten
med det er mye du ikke ser

du er den sterke
den som hjelper andre
og du vil snart merke
alt du kan forandre

bare ved å tenke tanker
som ved hjerteroten rører
vil du merke at smerten minker
og åpner gledens dører

Hodestups lykkelig

Jasså, så får bloggeren et ansikt. Og skriver ikke bare dikt. Dikt som må tolkes. Er det om henne/han selv hun/han skriver om?

Saken er at dette er blitt mitt pusterom. Et sted jeg kan skrible ned følelser og lette hjertet. Jeg skriver ikke bare om mine egne følelser, men om andre sine også, slik jeg tolker dem.
Kall det gjerne terapi. Fordi det er akkurat slik skriving fungerer for meg. Jeg skriver heller ikke for å få flest mulig lesere. Egentlig kun for min egen del. Men så er det selvfølgelig fint om noen kjenner seg igjen i det jeg skriver, og kan dra nytte av det.

Lenge har det vært noe som har plaget meg. Ikke har jeg kunnet sette ord på det, men man kan si jeg har vært deprimert. Og for alt jeg vet, så er jeg vel det fortsatt. Men i går opplevde jeg noe sinnsykt. Jeg ble reddet av Aksel Hennie. Jeg ble rett og slett lykkelig av å se filmen Hodejegerne i går på Kino (ingen andre filmer har noen gang hatt den effekten på meg). Og jeg er faktisk rusa på filmen fortsatt. Herregud sier jeg. Jeg blir så glad, over at lille Norge er så dyktige! Og over denne særdeles flinke mannen som, for å si det slik, IKKE skuffet meg! Dette er den beste norske filmen jeg noensinne har sett! Så jeg sier; takk Aksel Hennie, for at du var en knupp og reddet meg fra stupet. En liten overdrivelse, men kun for å poengtere.

For en utrolig merkelig følelse jeg har i hele kroppen.
Jeg definerer den som lykke.

SÅ GLAD JEG ER!!
Aksel, du er faktisk min fungerende sielu dalkas = sjelemedisin.

<3

Dukker varer ikke evig

du kunne fylt bøtter og kar med alt det triste

tårene som strømmer på og får deg til å briste
det er så hardt å leve og finnes
når hodet bare ønsker å minnes

alt det som var før, men nå er borte
når alt var lyst og du slapp det sorte

hele din verden nå, føles så ille
du er som ei jentes dukke-fille

slengt hit og dit og spyttet på
og alene i tåreregn nå må stå

Satse

Å gjøre sitt beste

men så mye galt

Å takle det meste

ikke-verbalt

Hodet sprenges

Tankene har sust

Hjerteveien stenges

Alt så diffust

Hva er riktig

har du grublet på

Å tenke langsiktig

for å ikke gå i stå

Du må bli ny

Glemme alt

i vildens sky

men forfalt

Å stige opp igjen

Å satse for å vinne

Å gi av deg selv, men
ikke forsvinne

Ensomme øyne

Og du ga alt av deg selv
så mye du bare klarte
men så lite som et takk
fikk du ikke tilbake

å bli tatt for gitt
positiv og grei
jeg ser ikke deg
bare meg og meg

sorgen låste du inne
det var ikke rom for den
trist passet du ikke inn
i min egoistiske verden

fra brua hoppet hun
hun fikk meg til å innse
de ensomme øynene
jeg ikke så i sted

fint å være etterpåklok
når det er altfor sent
og rommet hennes
var vasket rent

på gulvet bare en lapp
med åtte ord skrevet
"jeg klarer ikke mer
hjertet mitt er revnet"

først nå innser jeg
det jeg ikke ville se før
du trengte virkelig meg



men nå er det jeg som blør

Nealge divri

Nealge divri lea mu goruda sisa báhkken

Borra luottaid
mu dehkiid ja suonaid rastá
Lea jursan stuorra guoros rokki mu váibmui
Mu vara njammá
Goikada mu
Gurre mu
čoaggá mu fámuid

Godda mu



Et sultent insekt har krøpet inn i kroppen min
Den spiser seg vei
Gjennom musklene og senene mine
Den har gnagd et stort tomt hull i hjertet mitt
Den drikker mitt blod
Tørker meg inn
Tømmer meg
Stjeler mine krefter

Dreper meg.

Englevakt

Marerittet vekker deg igjen

Den skremmer deg like mye hver gang

Og du må innse at det er en drøm

Før du klarer å fungere

Og hun ligger fortsatt der

Med rosa hårspenner i håret

Og tyggegummitatoveringer

Som nå er slitt bort

Og du føler angst

Angst for å ikke være nok

Redsel for å ikke gjøre rett

når den lille kroppen avhenger av deg

Og du prøver å definere lykke

Og finner ut at lykke kan ei defineres

Lykke er takknemlighet

Takknemlighet for livet

Og du takker englevakten

Som sitter på høyre sengekant

Og ser nå med klare øyne

Kontrasten på liv og død

Ii leat nu álki

Ii leat álki čajehit man ollu mearkašat

Lea álkit čerget go boastut barggat
Ii leat nu álki muitalit go leat čeahppi
Lea álkit cuoigut go it máhte

Geađgi deadda rattis
Boahtte háve
De
Áiggun muitalit
Man buorre lean dutnje

Lohpidan
----------------------
Muhto nabai jus ii boađe
Boahtte háve?

Maid don de?





Er ikke så lett å vise hvor mye du betyr
Er lettere å kjefte når du gjør galt
Er ikke så lett å fortelle deg når du e flink
Er lettere å klage når du ikke får til

Steinen tyngder i brystet
Neste gang
Da
Skal jeg fortelle
Hvor glad jeg er i deg

Jeg lover

--------------------
Men hva om neste gang
Ikke kommer?

Hva gjør du da?

Glede

Musikken strømmet helt fra tærne, gjennom kroppen, ut av leppene og ut til publikum.
Blodet pumpet i takt med musikken og basstrommene.

Døgnvill

Idjádivri lea gáskestan, eai rohtte náhkarat.


Nattedyret har bitt meg, jeg får ikke sove.

Giitu!

Go duođai jáhkat buot lea manname helvehii

čuvges beaivvit leat buot jávkan


ja leat okto báhcan sevdnjes čihkii




duođai jáhkat ahte leat jallume


ja áiggut snelket su gii viggá veahkehit


juste dego nealge jallas beana




áiggut huikit ja ráhkut


dassožii jietna luoddana


áiggut viehkat báhtarii


dassožii juolggiinnat doddjojit ja gáhčat




de fáhkkestaga


dihtto beaivečuovga


mii lea leamaš guhká das


muhto maid dál easka oainnat




de fáhkkestaga illu deavdá ratti


ja áiggut huikit ilu jienain


áiggut dánset eallima bálgáid mielde




nie ollu rievda dušše barggu geažil

mun lean barggu ozzon!
 
Giitu
 
----------------------

når du virkelig tror at alt går til helvetet


de lyse dagene er forsvunnet


du har blitt alene i den mørkeste krok



du er overbevist om at du holder på å bli gal


og vil bite han som prøver å hjelpe deg


akkurat som en sulten, gal hund


du vil rope og brøle


helt til stemmen sprekker


du vil springe vekk


til beina dine knekker og du faller




da plutselig


dukker sola opp


da plutselig


fyller glede brystet


og du vil rope med gledens stemme


og du vil danse langs livet stier




Så mye forandrer seg...


jeg har fått meg jobb!
 
Takk

Dárbbašan dan

Atte mutnje ođđa fámuid
ođđa návccaid...

vai in vuollan

Ønsket om å være noe mer

la meg være stjerna di

og ikke mørket

la meg vise deg vei

og guide deg gjennom galaksene

la meg få lov til å skinne for deg

og vi vil skinne i lag

du og jeg

 
 
 



En verden av rødt og grønt

jeg vil leve i en verden
av rødt og grønt

med de vakreste
pianosonatene

med smil og vakre mennesker
som byr meg inn på kaffe

konversering på torget
og dansing i regnet

frodige blomster og trær
i en hage av duft

friske røde epler
og grønne pærer

ivrige sko klakkende
mot gatesteinene

en rød paraply
flakser i vinden

vinking i hui og hast
inn på verdens minste kafé

notisblokk og øyne som ser
beundrer og noterer

creme brülee
i en grønn hjerteskål

inntrykk, lukt, sansning
og et glass vin

røde lepper ler
mens grønne øyne smiler

for en vakker verden
harmonisk rett og slett

Skaptrollet er enig med meg
og lusker frem når jeg har sovnet

hva hjelper det med varmeovnen på full guffe
den tjukkeste dundyna jeg fant i huset
når det likevel er så jævlig kaldt
uten deg

hva hjelper det med all verdens plass
bein på kryss og tvers av senga
når det likevel føles tomt
uten deg

hva hjelper det å drømme om natten
om kjærlighet, oss og fremtid
når jeg ikke har noen grunn til å drømme
uten deg

hva hjelper det med diktning
klisjeer, følelser, sarte ord
når jeg ikke kan dele de
med deg

hva hjelper noe som helst
når alt føles så tomt og meningsløst
uten deg?

Nettet

et nett av forvirring
der hver tråd fører til en knute


søker febrilsk etter en ny måte
en ny tråd, en som fører en vei

men hver gang stopper det opp
knuter dukker opp

snur meg, tenker omvendt
håpefull denne gangen

kniper øynene igjen
åpner de sakte, ser

feil vei denne gangen og
hvor er det jeg skal søke og finne?

nettet er visst helt uten snarveier jo......

Taco og creame brüle. Bedre finns ikke.

Bedre sent enn aldri?

”Nå er det nok” tenkte han, i det han sparket vekk løv fra veien

”All den tiden brukt på synd” Han støttet seg på stokken og pustet ut
Stokken som hadde berget han mang en gang, båret hele tyngden hans og vært en sann venn.
Atter en gang følte stokken tyngden hans, men nå var det annerledes
Mannen sukket og så etter et mål langt der fremme, og tok til å halte av gårde
Stokken var med og hjalp han fremover, skritt etter skritt
Bygningen var stor og forlatt
Lukten av innestengt slo mot han, i det han entret bygningen
Korridorene var støvet ned av gammelt hat mot verden
Hatet hans, hat mot alt
Nå skulle han gjøre rent
Han fant frem kost og feiebrett
Jobbet seg nøye gjennom alle korridorene
Og med det, ble han kvitt støvallergien
Da slo det han: ”Nå er det for sent”
Og stokken klarte ikke å støtte han denne gangen
Der han datt på et nykostet gulv
Tankene strømmet om det lykkelige livet som aldri fantes
Og om barnebarna som aldri ble til
Der han stille sovnet inn
Nå hadde han endelig gjort rent for seg
Nå ventet det gode liv ham
Syndene var blitt tilgitt
Trodde han

Dagens visdomsord

Det er mykje å miste, som det er liten grunn til å sakne.

The voices in her head

Gulái sin savkastallamen

Muitaleamen muitalusaid
Álggii guldalit
Vajálduhttii duohtavuođa
Modjái boastu sajiin
Čierui mojičalmmiin
Čalmmit álge mulgut
Idjá válddii miela
Giellásat báidne
Álggii vašuhit
Soardit váimmuid
Loahpas
Iežas nai

Giellásat ledje
Báidnan

Tiden har stannat

Du försäkrade mig att allt skulle ordna sig

att all smärta skulle gradvis försvinna
Du sa att tiden läker alla sår
och jag skulle finna hopp igen

Tiden har stannat
Såren har inte läkt
Jag har letat men inte hittat
hoppet du sa var där

På alla sätt är jag borta
Jag är inte den jag var
Jag är en ballerina
dansande i en evig dans
i helvetet i det förflutna
i det förflutna kärleks-helvetet

Hem

Jag letade efter min plats i universum

känslan att äntligen komma hem
Jag skulle hitta glädje och hopp
och en framtid
Jag letade efter säkerhet
en värld utan rädsla
Jag vandrade fokuserad
Jag skulle söka och finna

Inte visste jag
att platsen var precis ovanför mig
innan du sa hej
Du är min värld
min glädje, mitt hopp
min säkerhet och min framtid
Jag letade fel
Jag borde ha tagit en titt
i hjärtat mitt
och sett att det alltid var dig