Marerittet vekker deg igjen
Den skremmer deg like mye hver gang
Og du må innse at det er en drøm
Før du klarer å fungere
Og hun ligger fortsatt der
Med rosa hårspenner i håret
Og tyggegummitatoveringer
Som nå er slitt bort
Og du føler angst
Angst for å ikke være nok
Redsel for å ikke gjøre rett
når den lille kroppen avhenger av deg
Og du prøver å definere lykke
Og finner ut at lykke kan ei defineres
Lykke er takknemlighet
Takknemlighet for livet
Og du takker englevakten
Som sitter på høyre sengekant
Og ser nå med klare øyne
Kontrasten på liv og død
