Ensomme øyne

Og du ga alt av deg selv
så mye du bare klarte
men så lite som et takk
fikk du ikke tilbake

å bli tatt for gitt
positiv og grei
jeg ser ikke deg
bare meg og meg

sorgen låste du inne
det var ikke rom for den
trist passet du ikke inn
i min egoistiske verden

fra brua hoppet hun
hun fikk meg til å innse
de ensomme øynene
jeg ikke så i sted

fint å være etterpåklok
når det er altfor sent
og rommet hennes
var vasket rent

på gulvet bare en lapp
med åtte ord skrevet
"jeg klarer ikke mer
hjertet mitt er revnet"

først nå innser jeg
det jeg ikke ville se før
du trengte virkelig meg



men nå er det jeg som blør