Dukker varer ikke evig

du kunne fylt bøtter og kar med alt det triste

tårene som strømmer på og får deg til å briste
det er så hardt å leve og finnes
når hodet bare ønsker å minnes

alt det som var før, men nå er borte
når alt var lyst og du slapp det sorte

hele din verden nå, føles så ille
du er som ei jentes dukke-fille

slengt hit og dit og spyttet på
og alene i tåreregn nå må stå

Satse

Å gjøre sitt beste

men så mye galt

Å takle det meste

ikke-verbalt

Hodet sprenges

Tankene har sust

Hjerteveien stenges

Alt så diffust

Hva er riktig

har du grublet på

Å tenke langsiktig

for å ikke gå i stå

Du må bli ny

Glemme alt

i vildens sky

men forfalt

Å stige opp igjen

Å satse for å vinne

Å gi av deg selv, men
ikke forsvinne

Ensomme øyne

Og du ga alt av deg selv
så mye du bare klarte
men så lite som et takk
fikk du ikke tilbake

å bli tatt for gitt
positiv og grei
jeg ser ikke deg
bare meg og meg

sorgen låste du inne
det var ikke rom for den
trist passet du ikke inn
i min egoistiske verden

fra brua hoppet hun
hun fikk meg til å innse
de ensomme øynene
jeg ikke så i sted

fint å være etterpåklok
når det er altfor sent
og rommet hennes
var vasket rent

på gulvet bare en lapp
med åtte ord skrevet
"jeg klarer ikke mer
hjertet mitt er revnet"

først nå innser jeg
det jeg ikke ville se før
du trengte virkelig meg



men nå er det jeg som blør

Nealge divri

Nealge divri lea mu goruda sisa báhkken

Borra luottaid
mu dehkiid ja suonaid rastá
Lea jursan stuorra guoros rokki mu váibmui
Mu vara njammá
Goikada mu
Gurre mu
čoaggá mu fámuid

Godda mu



Et sultent insekt har krøpet inn i kroppen min
Den spiser seg vei
Gjennom musklene og senene mine
Den har gnagd et stort tomt hull i hjertet mitt
Den drikker mitt blod
Tørker meg inn
Tømmer meg
Stjeler mine krefter

Dreper meg.