du kunne fylt bøtter og kar med alt det triste
tårene som strømmer på og får deg til å briste
det er så hardt å leve og finnes
når hodet bare ønsker å minnes
alt det som var før, men nå er borte
når alt var lyst og du slapp det sorte
hele din verden nå, føles så ille
du er som ei jentes dukke-fille
slengt hit og dit og spyttet på
og alene i tåreregn nå må stå
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar