Nattelivet

Det er om natte det klør i fingrene



Tankene våkner til liv


Så mange ideer og ting man skulle ha gjort


Ikke om dagen


Men akkurat nå






Det er akkurat nå man er kreativ


Og prøver å klimpre en drømmekomponert sang


Det er nå øynene er lys våkne og kiker ut vinduet og drømmer seg vekk


Det er så vakkert når det er natt


Gatelysene som minner meg om Finland


Da jeg ofte syklet hjem fra skolen på nattestid


Det er nå jeg føler for å skape


Klokka 5 på 2 om natta


Det er nå jeg kan. Det er nå jeg er flink


De lyse dagene suser bort i stress og kaffedrikking


Og lesing av tørt stoff


Nå er det rolig


Kjempestille


Eneste lyden jeg hører er av klokka som tikker


Skuer bort på saksa på skrivebordet


Og drømmer om å sy


Om å skape


Om å føle meg flink og spesiell


Om å ikke føle meg overfladisk


Ingen snakk om Tromsøs ekle vær


Og om kjipe ex.fac forelesninger med medstudenter






Du vokser sammen med dem


Blir en del av en mengde






Så utrolig mye du skulle ha gjort


Sydd, komponert, sunget, tegnet, malt og joiket


Skrevet uendelig med kåserier


Og trykket dem i studentbladet


Skrevet om minner


Skrevet brev til dine venner


De som bort langt borte


Hatt tid for deg selv


Og gjort det DU har lyst til






Jeg blir så urolig om natta


Øynene vil ikke igjen


Så mye jeg skulle ha gjort


Men likevel sitte med dårlig samvittighet


Opp kl 6


Greier jeg meg med 4 timers søvn?


Blir morgendagen et mareritt?


Hjelper det med sterk svart kaffe


Eller sovner jeg på forelesningen


Med munnen åpen og nesa tett


Og penna i handa


”klar” for å notere?


Er det i morgen jeg tenker ”Ånei, jeg klarer ikke det her”


Og drar hjem tidlig med vondt i ryggen og hodepine


Det klør


Jeg kan ikke noe for det


Jeg vet at jeg er dum


Dummere enn dummest


Men fingrene mine MÅ


De klarer ikke å slutte


Tankene klarer ikke å la være å tenkes


Hjernen vil ikke hvile






Hva har jeg å tape?


Det er dette jeg trenger


Jeg trenger å sitte oppe om natta


For meg sjøl


Og fundere over livet


Jeg vil ikke miste meg selv i dagen


Disse lyse dagene der jeg er usynlig


Der jeg er et blad på en helt vanlig blomst


Eller et hår på pelsen til et dyr


Som stresser seg frem og tilbake


Med urolige steg


Og om aldri hviler


Jeg trenger dette






For å vite


At jeg er MEG.